En dybdemåling som plutselig hopper fra 8 til 25 meter, eller som viser grunt vann der kartet sier noe annet, skaper fort usikkerhet. Spørsmålet «hvorfor viser ekkolodd feil dybde» dukker ofte opp etter montering av nytt utstyr, men feilen kan like gjerne skyldes en svinger som har fått begroing, feil dybdereferanse eller luft under skroget. Før du bytter komponenter, bør du finne ut når og hvordan avviket oppstår.
Et ekkolodd måler tiden det tar før en lydpuls treffer bunnen og kommer tilbake til svingeren. Systemet er enkelt i prinsippet, men avhengig av riktig montering, rene signaler og riktige innstillinger for å gi en måling du kan stole på.
Hvorfor viser ekkoloddet feil dybde?
Start med å skille mellom en faktisk feil og en måling som bruker en annen referanse enn du forventer. Mange plottere kan vise dybde fra svingerens plassering, fra vannlinjen eller fra kjølens laveste punkt. Har båten en gjennomgående svinger montert 40 cm under vannlinjen, vil en visning fra svingeren være 40 cm lavere enn vanndybden målt fra vannflaten.
Dette er særlig relevant ved navigasjon på grunt vann. For praktisk kjøring vil mange helst se avstanden fra kjølen til bunnen, mens andre foretrekker dybden fra vannlinjen fordi den er lettere å sammenligne med sjømerker og kartinformasjon. Begge deler kan være riktig, så lenge offseten i kartplotteren er satt korrekt og du vet hva skjermen viser.
Kartets dybdetall er dessuten knyttet til sjøkartets nullnivå, ikke nødvendigvis vannstanden akkurat når du passerer. Tidevann, vind og lufttrykk kan gi tydelige avvik, spesielt i områder med stor tidevannsforskjell. Ekkoloddet forteller deg avstanden til bunnen under båten her og nå, mens kartet beskriver en kartlagt dybde ved definert referansenivå.
Feil offset er en klassiker
En offset blir ofte lagt inn ved første installasjon og deretter glemt. Kontroller innstillingen i plotteren eller fishfinderen før du gjør noe annet. Se både på tallverdien og om den er satt som positiv eller negativ. En offset med feil fortegn kan gi et avvik som er omtrent dobbelt så stort som svingerens avstand til vannlinjen eller kjølen.
Mål fysisk fra svingerflaten til vannlinjen og til laveste punkt på kjøl, drev eller propellbeskyttelse. Legg deretter inn referansen som passer bruken din. Noter gjerne innstillingen i båtens dokumentasjon, særlig hvis flere bruker plotteren eller systemet nullstilles senere.
Svingerplasseringen avgjør kvaliteten på ekkoloddet
En svinger trenger jevn vannstrøm og fri sikt mot bunnen. Luftbobler, turbulens og vann som slipper taket i skroget, forstyrrer lydpulsen. Resultatet kan være at ekkoloddet mister bunnen ved fart, viser tilfeldige dybder eller låser seg på en feil verdi.
En akterspeilmontert svinger bør normalt stå der vannet går roligst, utenfor propellstrøm, skroggjennomføringer, stepped hull, strakes og andre detaljer som lager bobler. På mange båter betyr det at plasseringen må vurderes ut fra propellens rotasjonsretning og skrogformen, ikke bare hvor det var enklest å komme til med en skrutrekker.
Svingeren må også stå omtrent parallelt med vannflaten når båten ligger normalt i vannet. Står den for høyt, kan den miste vannkontakt. Står den for lavt, kan den få kraftig turbulens, være utsatt for støt og skape unødig motstand. Små justeringer i høyde og vinkel kan gjøre stor forskjell.
Feil som bare kommer ved fart
Fungerer dybdemålingen i havn og ved lav fart, men forsvinner når båten planer, er luft i vannstrømmen den mest sannsynlige årsaken. Test systemet i trinn: tomgang, marsjfart og høyere fart. Legg merke til om dybden begynner å hoppe ved en bestemt hastighet.
På hurtiggående motorbåter kan det være nødvendig å flytte svingeren. Det er en praktisk jobb som bør gjøres før du investerer i nytt ekkolodd. En ny skjerm eller en dyrere svinger løser ikke en plassering som alltid mates med luftbobler.
Kontroller svinger, kabel og skrog
Begroing, skjell, slim og malingrester på svingerflaten demper signalet. Dette kan gi svake ekko, forsinket bunnlås og feil dybde, særlig på større dyp. Vask svingeren forsiktig med et egnet middel og en myk klut. Unngå hard skraping som skader overflaten.
Se samtidig etter mekaniske skader og kontroller kabelen hele veien til instrumentet. En kabel som er klemt, skjøtet feil eller utsatt for fukt, kan gi ustabile signaler. Svingerkabler bør ikke kortes ned eller skjøtes med mindre produsenten uttrykkelig tillater det. De er en del av målesystemet, og improviserte skjøter kan gi problemer som er vanskelige å feilsøke.
Har du en innvendig, såkalt in-hull-svinger, må den ha god kontakt med skroget og være montert i et område uten luftlommer eller skumkjerne. Denne løsningen kan fungere meget godt på riktig glassfiberskrog, men signalet blir svakere gjennom tykke eller uegnede skrogkonstruksjoner. Aluminium, stål, sandwichskrog og enkelte laminater krever en løsning som er tilpasset materialet.
Innstillinger og kompatibilitet kan gi feil måling
Et ekkolodd skal vite hvilken svinger som er tilkoblet. Feil valg av svingermodell, frekvens eller giverprofil kan føre til at instrumentet tolker signalet feil. Dette er aktuelt etter programvareoppdatering, bytte av kartplotter eller når en adapterkabel er tatt i bruk.
Sjekk at valgt svingertype samsvarer med modellen på båten. Har du et nettverk med flere instrumenter, må du også kontrollere hvilken dybdekilde plotteren bruker. En NMEA 2000-installasjon kan ha både en dedikert dybdegiver, en kombisvinger og data fra et annet instrument. Da kan du se på en gyldig, men feilaktig valgt kilde.
Automatisk dybdeområde fungerer godt i de fleste situasjoner, men kan bruke litt tid på å finne bunnen igjen når dybden endrer seg raskt. Ved fiske over store dyp eller ved bratte skrenter kan manuell justering av område og frekvens gi mer stabil visning. Høy frekvens gir vanligvis bedre detalj i grunt vann, mens lavere frekvens kan gi bedre rekkevidde på dypere vann. Riktig valg avhenger av svingeren og bruken.
Strøm og elektrisk støy må tas på alvor
Ekkoloddutstyr er følsomt for dårlig strømforsyning. Spenningsfall under motorstart, svake koblinger, korrosjon i sikringsholder eller en delt strømkrets med belastende utstyr kan gi ustabil funksjon. Problemet kan vise seg som støy på ekkoloddbildet, tap av bunn eller korte utfall i dybdetallet.
Sjekk spenningen ved instrumentet mens belastningen er på, ikke bare ved batteriet. Kontroller sikringer, kontakter og jordforbindelser. Hold om mulig svingerkabelen unna kraftkabler, invertere, ladesystemer og VHF-antennekabler. Kryss kabler heller enn å føre dem parallelt over lange strekk dersom de må møtes.
Støy fra motor eller annet utstyr kommer ofte når turtallet øker eller en bestemt forbruker slås på. Bruk dette som spor i feilsøkingen. Slå av utstyr én krets om gangen og se om ekkoloddbildet blir renere.
Slik finner du feilen uten å gjette
Begynn ved kai eller på rolig vann. Sammenlign ekkoloddets verdi med en kjent dybde, og avklar hvilken referanse du sammenligner mot. Kontroller deretter offset, valgt svinger og valgt datakilde i instrumentet.
Gå videre til en visuell kontroll av svinger og kabel. Test så ved ulik fart. Dersom målingen er stabil i lav fart, men dårlig ved planing, peker det tydelig mot montering og vannstrøm. Er avviket konstant ved alle hastigheter, er offset eller referansevalg mer sannsynlig. Hopper verdiene også i rolig vann, bør du undersøke signal, kabling, strømtilførsel og svingerens tilstand.
Ved nyinstallasjon lønner det seg å kontrollere kompatibiliteten mellom plotter, svinger, adaptere og nettverk før du begynner å trekke kabel. XL Marine kan bistå med praktiske råd om valg av svinger, tilkobling og installasjon når du trenger en løsning som passer båt og bruk.
En stabil dybdevisning handler ikke om å få flest mulig tall på skjermen. Den handler om å vite nøyaktig hva tallet refererer til, og å kunne stole på det når du nærmer deg grunt vann.
