En kartplotter som blir svart idet du trenger den, eller en VHF som ikke starter før avgang, skyldes ofte noe så enkelt som en sikring. Å bytte sikring i båtelektronikk er normalt en enkel jobb, men den må gjøres riktig. Feil ampereverdi eller sikringstype kan gi gjentatte driftsstans, skade kabler og i verste fall øke risikoen for varmgang.
Sikringen er ikke der for å beskytte kartplotteren, AIS-enheten eller radaren alene. Den skal først og fremst beskytte kabelen mot for høy strøm. Derfor er det ikke nok å se på hva som fysisk passer i sikringsholderen. Du må vite hvilken kurs du arbeider med, hva produsenten anbefaler, og hvorfor sikringen gikk.
Før du bytter sikring i båtelektronikk
Start med å slå av utstyret på den aktuelle kursen. Koble gjerne fra landstrøm og slå av hovedbryteren for elektronikk dersom anlegget er bygget slik. Enkelte funksjoner, som lensepumpe eller alarmsystem, kan være koblet direkte til batteriet og skal ikke nødvendigvis kobles ut. Er du usikker på kursoppsettet, bør du følge merkingen i sikringspanelet og båtens koblingsskjema.
Se etter sikringen som hører til enheten som har sluttet å virke. I mange båter sitter den i sikringspanelet, men den kan også ligge i en egen holder nær batteriet, ved en fordelingsblokk eller på strømledningen til enheten. Kartplottere, VHF-er, ekkolodd og AIS-utstyr leveres ofte med en sikringsholder på den positive strømkabelen.
Før du setter inn en ny sikring, undersøk den gamle. En synlig brutt metalltråd eller mørk misfarging kan bekrefte at den har løst ut, men ikke alle feil er like tydelige. Bruk helst multimeter og mål kontinuitet dersom du er i tvil. Samtidig bør du kontrollere at sikringsholderen er tørr, ren og uten grønn korrosjon eller varmgang i plasten.
Riktig ampereverdi og sikringstype
Den nye sikringen skal ha samme ampereverdi som den gamle, med mindre du har avklart at det er brukt feil sikring tidligere. Informasjonen finner du vanligvis i installasjonsmanualen, på strømledningen eller på merkingen ved sikringspanelet. For elektronisk utstyr oppgir produsenten ofte både anbefalt sikring og maks strømforbruk.
Sett aldri inn en større sikring bare fordi den opprinnelige ryker. En 10 A-sikring som erstattes med 15 A eller 20 A kan la en overbelastet kabel føre langt mer strøm enn den er dimensjonert for. Da flytter du problemet fra en rimelig sikring til kabling, kontakter eller selve elektronikken. Det er en dårlig byttehandel om bord.
Sikringstypen må også stemme. I fritidsbåter er flatsikringer vanlige i sikringspaneler, mens glassikringer, keramiske sikringer og rørformede sikringer fortsatt finnes i eldre installasjoner og på enkelte enheter. En sikring skal passe mekanisk, men også ha riktig elektrisk egenskap. De fleste kurser til båtelektronikk bruker vanlige bil- eller marineflatsikringer, men kontroller alltid produsentens spesifikasjon før du bytter type.
Noen sikringer er tregere enn andre og tåler korte oppstartsstrømmer uten å løse ut. Dette kan være aktuelt for utstyr med motorer eller høy startbelastning, men er sjeldnere et tema for en vanlig GPS, VHF eller NMEA 2000-backbone. Ikke bytt fra en hurtigvirkende til en treg sikring uten at spesifikasjonen krever det.
Sikringen må passe kabelen
En viktig detalj i ettermonterte anlegg er at sikringen må være tilpasset både forbrukeren og kabeltverrsnittet. Monteres en ny VHF, radar eller kartplotter med lengre kabelstrekk enn originalt, kan kabelen måtte dimensjoneres opp for å unngå spenningsfall. Sikringen ved batteriet eller fordelingspunktet skal da fortsatt beskytte den svakeste delen av kabelstrekket.
Dette er særlig relevant når flere enheter mates fra samme strømfordeler. Hovedsikringen beskytter hovedkabelen, mens hver avgreining bør ha egen sikring nær avgreiningen. Da vil feil på ekkolodd eller antenneforsterker ikke nødvendigvis ta ned hele navigasjonssystemet.
Slik bytter du sikringen trinn for trinn
Når du har identifisert riktig kurs og sikring, trekk den forsiktig ut med sikringstang eller et egnet lite verktøy. Unngå å bruke makt eller skrujern på en måte som skader holderen. Er kontaktene slakke, oksiderte eller varme, holder det ikke å bare sette inn en ny sikring. Holderen må rengjøres eller byttes før anlegget tas i bruk igjen.
Kontroller ampereverdien én gang til, og sett inn en ny sikring av samme type. Den skal sitte fast uten å presses skjevt. Slå deretter på kursen og test utstyret. Start med lav belastning: Se at kartplotteren starter, at VHF-en slår seg på, eller at instrumentet får strøm. Deretter kan du teste funksjoner som radar, ekkoloddgiver og nettverkskommunikasjon.
Ryker sikringen umiddelbart på nytt, skal du ikke fortsette å sette inn flere. Slå av kursen og let etter årsaken. En sikring som går når du slår på hovedbryteren, peker ofte mot kortslutning, fukt eller skadet kabel. En sikring som ryker først når radaren sender eller VHF-en sender på høy effekt, kan tyde på feil dimensjonering, høy belastning eller en feil i tilkoblet utstyr.
Når sikringen ryker igjen
Korrosjon og fukt er gjengangere i maritime elektriske anlegg. Salt luft finner veien inn i sikringsholdere, skjøter, dekkgjennomføringer og kabelender. Grønne eller hvite avleiringer på kobber og kontakter gir høy motstand, ustabil spenning og varmeutvikling. Dette kan skape problemer som virker tilfeldige – utstyret fungerer ved brygga, men faller ut i sjøgang eller etter en våt natt.
Se derfor langs kabelen, ikke bare i panelet. Kontroller spesielt områder ved batteri, under konsoll, bak instrumentpanel og der kabler passerer gjennom skott. Se etter klemskader, sprø isolasjon, løse kabelsko og skjøter som ikke er beregnet for marint miljø. En kabel som ligger og gnisser mot en skarp kant, kan få skade lenge før den blir helt kortsluttet.
Lav batterispenning kan også gi symptomer som lett forveksles med sikringsfeil. Elektronikken kan starte og slå seg av igjen, kartplotteren kan restarte når motoren startes, eller VHF-en kan få redusert sendeeffekt. Mål spenningen ved enheten mens den er i drift, ikke bare direkte på batteriet. Stort spenningsfall mellom batteri og utstyr peker ofte mot kabel, kobling eller sikringsholder.
På nyere båter med NMEA 2000 er riktig strømtilførsel ekstra viktig. Nettverket trenger normalt én definert strømtilkobling, sikret i henhold til nettverksprodusentens anbefaling. Flere tilfeldige strømtilkoblinger eller feil plassert sikring kan føre til ustabil kommunikasjon mellom kartplotter, GPS, AIS og instrumenter. Når flere enheter mister data samtidig, er det ofte verdt å kontrollere nettverkets strømforsyning før du bytter komponenter.
Vanlige feil som er enkle å unngå
Det er fristende å ha en blandet pose med gamle sikringer liggende i båten. Problemet er at det blir vanskelig å vite verdi, tilstand og type. Ha heller et lite, merket reservesett med sikringer som faktisk brukes i anlegget ditt. Legg gjerne med en sikringstang og et enkelt multimeter i samme boks.
En annen vanlig feil er å anta at sikringen er årsaken fordi den har gått. Sikringen er ofte symptomet på en feil, ikke feilen i seg selv. Har den gått én gang etter åpenbar feilbruk, for eksempel en kabel som ble klemt under montering, kan utskifting være nok. Går den igjen uten forklaring, bør kursen feilsøkes før båten brukes videre.
Unngå også billige, umerkede sikringer der kvaliteten er ukjent. Sikringer er små komponenter, men de inngår i båtens sikkerhetssystem. Velg produkter med tydelig amperemerking og god passform i holderen. Hos XL Marine kan du få råd om strømopplegg, kabel, sikringsholdere og kompatible komponenter når elektronikken skal oppgraderes eller feilsøkes.
Gjør neste feil enklere å håndtere
God merking sparer tid når det haster. Merk sikringspanelet med kursnavn, og merk gjerne begge ender av kabler til kartplotter, VHF, AIS, radar og ekkolodd. Noter sikringsverdi og plassering i båtens dokumentasjon. Da blir det enklere å finne riktig feil, også om en annen om bord må overta feilsøkingen.
En kort kontroll av sikringspanel og kabeltilkoblinger før sesongstart gir ofte mer verdi enn å vente på at utstyret svikter ute på sjøen. Tørr sikringsholder, riktig dimensjonert kabel og korrekt sikring er små detaljer som lar navigasjon og kommunikasjon fungere når du faktisk trenger dem.
