Det er ofte ikke kartplotteren som tømmer batteriet først. En kjøleboks som går gjennom natten, dieselvarmer på en kald vårkveld eller en inverter til kaffetrakteren kan fort være de store postene. Med en god guide til båtens strømforbruk får du oversikt før du står uten strøm til VHF, lanterner eller navigasjon.
Målet er ikke å bygge det største batteribanken mulig. Målet er et anlegg som dekker faktisk bruk, lades effektivt og er bygget med riktige kabler, sikringer og forbindelser. Da fungerer elektronikken når du trenger den, enten båten brukes til helgeturer, fiske eller lengre ferieturer.
Guide til båtens strømforbruk: Start med bruken
Strømforbruk må beregnes ut fra hvordan båten brukes, ikke bare ut fra hvor mange produkter som er montert. En daycruiser med kartplotter og VHF i bruk noen timer har et helt annet behov enn en seilbåt på svai i tre døgn med kjøleboks, autopilot, AIS og belysning.
Begynn med å notere alt utstyr som bruker strøm fra forbruksbanken. Ta med både fast installert og løst utstyr. Kartplotter, ekkolodd, radar, AIS, VHF, NMEA 2000-nettverk, instrumenter, kjøleboks, vannpumpe, varme, belysning, ladere og inverter bør inn i samme oversikt.
For hvert produkt trenger du to tall: strømforbruket i ampere (A) og forventet brukstid per døgn. Produktets manual eller merkeskilt oppgir ofte forbruket. Finner du bare effekt i watt (W), kan du regne omtrent slik:
Ampere = watt delt på volt.
Et apparat på 24 W trekker omtrent 2 A på et 12 V-anlegg. I praksis varierer spenningen i båten, så dette er et godt utgangspunkt, ikke en laboratoriemåling.
Deretter ganger du ampere med antall timer apparatet er i drift. En kartplotter som trekker 1,5 A og brukes i seks timer, bruker 9 Ah. Ah står for amperetimer og er den mest praktiske enheten når du skal dimensjonere batteribanken.
Se på døgnforbruket, ikke enkeltproduktene
Et vanlig feilgrep er å vurdere hvert produkt isolert. Kartplotter, AIS-mottaker og VHF har gjerne beskjedent forbruk hver for seg, men de brukes ofte samtidig. Legg til ekkolodd, nettverk, lanterner og telefonlading, så blir totalen merkbar.
Kjøleboks er et godt eksempel på hvorfor bruksmønster betyr mye. Den trekker ikke nødvendigvis strøm hele tiden, men kompressoren starter og stopper etter temperatur, isolasjon, lufting, solinnstråling og hvor ofte lokket åpnes. Oppgitt strømforbruk må derfor ses som et anslag. På varme sommerdager kan kjøleboksen bli en av de største døgnpostene om bord.
Autopilot er tilsvarende avhengig av forholdene. I stille vær kan forbruket være moderat. Ved mye sjø, ubalansert seilføring eller tung styring må drivenheten jobbe langt mer. For seilere på langtur bør autopiloten beregnes med en realistisk sikkerhetsmargin.
En enkel døgnoversikt kan se slik ut:
| Utstyr | Strøm | Driftstid | Forbruk | |—|—:|—:|—:| | Kartplotter og ekkolodd | 2,5 A | 6 timer | 15 Ah | | VHF, AIS og NMEA 2000 | 1 A | 8 timer | 8 Ah | | Kjøleboks | 3 A i snitt | 8 timer | 24 Ah | | LED-belysning og lading | 1 A | 5 timer | 5 Ah | | Vannpumpe og småforbruk | – | – | 4 Ah |
I dette eksempelet er døgnforbruket 56 Ah. Legg alltid inn margin. Ti til tjue prosent kan være nok for en enkel dagsturbåt, mens en båt som ligger lenge uten landstrøm bør ha større margin for vær, ekstra bruk og batterienes aldring.
Batterikapasitet er ikke det samme som tilgjengelig kapasitet
Et batteri merket 100 Ah gir ikke nødvendigvis 100 Ah som du bør bruke. Hvor mye kapasitet som er forsvarlig å hente ut, avhenger av batteritypen.
Tradisjonelle bly- og AGM-batterier bør normalt ikke tømmes dypt over tid. Skal batteriet få akseptabel levetid, er det ofte fornuftig å regne med rundt halvparten av nominell kapasitet som tilgjengelig. Et 100 Ah AGM-batteri gir da omtrent 50 Ah før det bør lades opp igjen.
LiFePO4-batterier kan vanligvis utnytte en større del av kapasiteten, ofte rundt 80 til 90 prosent, men forutsetter et riktig oppbygget system. Batteriet må ha egnet BMS, ladeprofil og vern. Det må også fungere sammen med motorens alternator, landstrømlader, solcelleregulator og eventuelle forbrukere med høye startstrømmer.
Hvis døgnforbruket er 56 Ah og båten skal ligge to døgn uten lading, trenger du minst 112 Ah tilgjengelig kapasitet. Med AGM betyr det gjerne en betydelig større nominell batteribank. Med LiFePO4 kan banken være mindre ved samme brukbare kapasitet, men installasjonen stiller andre krav. Valget handler derfor ikke bare om pris per Ah, men også vekt, plass, lading, kuldebruk og hvor lenge du ønsker å ligge uten å starte motoren.
Lading må dekke mer enn forbruket
Et stort batteri løser ikke problemet dersom det aldri blir fullt. Mange båteiere får inn nok strøm til å holde systemet gående, men for lite til å lade batteriet helt opp. Over tid gir dette redusert kapasitet, særlig på blybatterier.
Motorens alternator er ofte hovedkilden under motorgange, men faktisk ladestrøm påvirkes av turtall, kabeldimensjon, spenningsfall, batteriets tilstand og regulator. En kort motortur tilbake til havnen erstatter ikke alltid et helt døgns forbruk.
Solceller er et svært godt supplement når båten ligger stille, men utbyttet varierer med størrelse, plassering, skygge og årstid. En radarstolpe, bom, kalesje eller seil kan redusere produksjonen betydelig. Dimensjoner derfor etter realistisk produksjon, ikke bare maksimal effekt på papiret.
Landstrømladeren bør være tilpasset batteritypen og bankens størrelse. For LiFePO4 må laderen ha korrekt program. Ved oppgradering av deler av anlegget bør du alltid se på hele ladekjeden. Et moderne batteri hjelper lite hvis gammel lader, skillerelé eller alternatoroppsett begrenser eller forstyrrer ladingen.
Kabler og sikringer avgjør om anlegget fungerer
Strømforbruk handler også om transporten av strømmen. For tynne eller lange kabler gir spenningsfall. Det kan gjøre at en kartplotter slår seg av ved motorstart, at VHF sender svakere enn forventet, eller at elektronikk oppfører seg ustabilt når flere forbrukere er aktive.
Kabeltverrsnitt skal velges etter belastning og total kabellengde tur-retur, ikke bare etter hva som fysisk passer i kabelskoen. Høy belastning over lange strekk krever større tverrsnitt. Invertere, ankervinsjer og andre store forbrukere trenger særlig oppmerksomhet, men også forsyningen til elektronikk bør være korrekt dimensjonert.
Alle kurser skal ha sikring som beskytter kabelen, plassert så nær strømkilden som praktisk mulig. Bruk fortinnet marinkabel, passende kabelsko og krympestrømper i miljøer med fukt og salt. Dårlige koblinger utvikler varme og spenningsfall, og de er en hyppig årsak til feil som virker tilfeldige.
Elektronikk bør normalt ligge på en egen, ryddig sikringsgruppe. Da unngår du at støy eller spenningsfall fra pumper og andre motorbelastninger påvirker kartplotter, AIS, VHF og NMEA 2000-nettverket. NMEA 2000 skal dessuten ha korrekt strømtilførsel, terminering og sikring. Et nettverk med feil oppbygging kan gi ustabile data selv om hvert enkelt instrument virker.
Kontroller anlegget i reell bruk
Teoretiske beregninger er starten. Den beste kontrollen får du når båten brukes slik den faktisk skal brukes. Følg med på batterispenning og gjerne strøm inn og ut med en batterimonitor. Spenningsmåling alene sier noe, men gir et begrenset bilde når batteriet belastes eller lades.
Test systemet med de store forbrukerne i drift. Slå på kartplotter, radar, ekkolodd og VHF, start kjøleboks eller varmer, og se om spenningen faller unormalt. Test også når motoren starter. Hvis elektronikken restarter, er det et signal om at batteri, koblinger, jordpunkt, kabler eller separasjon mellom start- og forbruksbank bør undersøkes.
Ved nyinstallasjon eller oppgradering er det smart å tegne et enkelt koblingsskjema før du bestiller komponenter. Da blir det lettere å få med riktige sikringer, holdere, hovedbrytere, kabeldimensjoner, skjøter og gjennomføringer. Hos XL Marine kan du få råd om kompatible komponenter og praktiske valg når navigasjon, kommunikasjon og strømforsyning skal fungere som ett system.
En strømplan som er litt romsligere enn dagens behov gir frihet senere. Da kan du legge til en AIS-transponder, større kartplotter eller ekstra instrumenter uten at en hyggelig tur blir avhengig av at batterivarslingen holder seg borte.
