Slik kobler du ekkolodd til kartplotter om bord

Skal du koble ekkolodd til kartplotter? Se hvordan svinger, strøm, NMEA 2000 og Ethernet gir riktig dybde og fiskedata på samme skjerm om bord på hver tur.
Slik kobler du ekkolodd til kartplotter om bord

Når du skal koble ekkolodd til kartplotter, er det fristende å tenke at det bare handler om å sette i en plugg. I praksis er resultatet avhengig av tre ting: at kartplotteren faktisk støtter ekkolodd, at svingeren passer til ekkoloddmodulen og at kabler, strøm og nettverk er lagt riktig. Treffer du på disse punktene, får du dybde, bunnstruktur og fiskedata der de hører hjemme – på skjermen du bruker til navigasjon.

For mange båteiere er dette en oppgradering som gir langt bedre oversikt, enten målet er trygg ferdsel på grunt vann, målrettet fiske eller kontroll med dybden ved ankring. Det finnes flere måter å bygge løsningen på, og riktig metode avhenger av utstyret du allerede har om bord.

Start med å finne ut hva kartplotteren støtter

Det viktigste spørsmålet er ikke hvilken kabel du trenger, men hvilken type ekkoloddinngang kartplotteren har. Enkelte kartplottere har innebygd ekkoloddmodul og egen kontakt for svinger. Da kan svingeren kobles direkte til plotteren, ofte via en modellspesifikk overgangskabel.

Andre kartplottere viser ekkolodddata, men har ingen innebygd giverinngang. Da trenger du en separat ekkoloddmodul eller fishfinder-modul mellom svingeren og kartplotteren. Denne sender ekkoloddbildet til plotteren gjennom Ethernet eller produsentens eget nettverk.

NMEA 2000 brukes også ofte i båter med moderne elektronikk, men det er viktig å skille mellom data og ekkoloddbilde. Nettverket kan dele enkle informasjoner som dybde, vanntemperatur og fart gjennom vannet. Selve detaljbildet fra tradisjonelt ekkolodd, CHIRP, DownScan eller SideScan krever normalt Ethernet eller en direkte tilkobling til kompatibelt utstyr.

Se derfor alltid etter disse opplysningene før du bestiller:

  • Har kartplotteren innebygd ekkoloddmodul, eller trenger den en ekstern modul?
  • Hvilke ekkoloddtyper støtter den: tradisjonell 2D, CHIRP, DownScan, SideScan eller flere varianter?
  • Hvilken kontakt bruker kartplotteren og svingeren?
  • Hvilken effekt og frekvens er aktuell for båtens bruk og vanndybder?

En svinger med riktig plugg er ikke nødvendigvis kompatibel. Programvare, frekvensområde, effekt og giverteknologi må også passe til enheten.

Koble ekkolodd til kartplotter på riktig måte

Den enkleste installasjonen er en kartplotter med innebygd ekkolodd. Da går svingerkabelen fra svingeren til ekkoloddporten på baksiden av plotteren. Unngå å skjøte kabelen dersom det ikke er en godkjent skjøteløsning for akkurat den aktuelle modellen. Svake eller fuktutsatte skjøter kan gi støy, manglende bunnekko eller ustabil temperaturavlesning.

Har du en separat ekkoloddmodul, kobles svingeren til modulen. Deretter kobles modulen til kartplotteren med nettverkskabel. I et større system kan samme Ethernet-nettverk også brukes av radar, ekstra skjermer og andre kompatible enheter. Her må du bruke riktig nettverksstandard og riktige overganger. Kontakter som ligner hverandre, kan likevel være elektrisk og teknisk ulike.

Når dybdedata også skal deles med VHF, instrumenter eller en annen plotter, kobles ekkoloddmodulen eller kartplotteren til NMEA 2000-nettverket dersom utstyret støtter det. Et korrekt NMEA 2000-nettverk har terminering i begge ender av stammen, egne T-stykker til hver enhet og stabil strømforsyning. Ikke bruk NMEA 2000 som erstatning for Ethernet når du vil vise detaljert ekkoloddbilde.

Strømforsyning må være stabil

Både kartplotter og eventuell ekkoloddmodul skal ha korrekt sikret strømtilførsel. Følg anbefalt sikringsstørrelse og kabeldimensjon fra produsenten. En for tynn kabel eller en lang kabelstrekk med spenningsfall kan gi omstarter når motoren startes, svak skjerm eller bortfall av ekkoloddfunksjonen.

Det er vanlig å koble elektronikken til en egen kurs i sikringspanelet. Da blir det lettere å feilsøke og enklere å slå av systemet når båten ligger fortøyd. Legg så langt det lar seg gjøre strømkabler separat fra tenningskabler, dynamokabler og annet som kan skape elektrisk støy.

Svingeren avgjør hvor godt ekkoloddet fungerer

Kartplotteren kan være aldri så god, men et dårlig montert eller feil valgt svinger gir svake data. Svingeren er komponenten som sender lydpulser ned i vannet og mottar ekkoet tilbake. Den må velges ut fra skrogtype, monteringssted, fart og hva du ønsker å se på skjermen.

En hekkmontert svinger er en praktisk løsning på mange motorbåter og mindre båter. Den er relativt enkel å montere og lett å justere, men kan påvirkes av turbulens fra propell, skrogstrømmer og steglister. Monteres den for nær propellen eller i urolig vann, kan bunnekontakten forsvinne når farten øker.

Gjennomgående svinger gir ofte mer stabil avlesning, særlig på båter som brukes i høyere fart eller på større dyp. Den krever derimot hulltaking i skroget og riktig tilpasning til skrogmaterialet. For glassfiber, aluminium, stål og tre kan kravene være ulike. På metallskrog må du også vurdere materialvalg og isolering for å begrense risikoen for galvaniske utfordringer.

Innvendig montering gjennom glassfiber kan fungere på enkelte båter, men bare der skroget er massivt og uten luftlommer, sandwichkjerne eller andre lag som forstyrrer signalet. Denne løsningen gir vanligvis ikke temperaturmåling og passer ikke for alle svingertyper. Test plasseringen før permanent montering.

Plasser svingeren i rent vann

Svingeren trenger mest mulig uforstyrret vannstrøm. På en påhengsmotorbåt betyr det ofte et stykke til siden for propellen, i henhold til produsentens monteringsanvisning. På innenbordsmotorer og drevbåter må du se etter områder uten turbulens fra drev, aksling, skroggjennomføringer og steg.

Før kabelen inn i båten gjennom en tett kabelgjennomføring, med dryppsløyfe der det er relevant. Ikke kutt svingerkabelen for å gjøre installasjonen penere. Kabelen er en del av systemets signalvei, og mange svingere kan ikke kortes ned uten at funksjonen påvirkes eller garantien faller bort.

Velg ekkoloddtype etter hvordan du bruker båten

Tradisjonelt 2D-ekkolodd er et godt utgangspunkt for dybde, bunnkontur og fisk rett under båten. CHIRP gir ofte bedre målseparasjon og mer detaljert bilde enn enklere enkel-frekvensløsninger. Det er et naturlig valg for fiskeren som vil skille fisk fra bunn og se tydeligere strukturer.

DownScan eller tilsvarende nedoverrettet strukturvisning kan gi et mer fotolignende bilde av bunnen rett under båten. SideScan er nyttig når du vil lete etter kanter, vrak, fiskestimer eller struktur på begge sider av båten. Det krever riktig svingerplassering og fungerer best ved moderat fart.

For vanlig turbruk er en stabil dybdeavlesning ofte viktigere enn avansert sidevisning. Fisker du aktivt, kan kombinasjonen av CHIRP og strukturvisning være verdt investeringen. Kjører du mye på dypere vann, må du også vurdere effekt og frekvens. Høy frekvens gir gode detaljer på grunt vann, mens lavere frekvenser normalt når dypere, men med bredere og mindre detaljert stråle.

Slik tester du anlegget før første tur

Start med båten på vannet. Ekkolodd kan slå seg på når båten står på land, men du får ikke en reell test av bunnsignal uten vann under svingeren. Kontroller at kartplotteren finner ekkoloddmodulen eller svingeren i enhetsoversikten, og velg riktig svingertype i oppsettet dersom systemet ber om det.

Ved tomgang skal du normalt se en tydelig bunnlinje og en troverdig dybdeverdi. Sammenlign gjerne med kartdata eller kjent dybde, men husk at kartets dybdetall ikke nødvendigvis er oppmålt på samme vannstand som den faktiske situasjonen. Test deretter i økende fart. Faller bunnekontakten bort, er svingerplassering, vinkel eller turbulens ofte årsaken.

Støy som streker eller prikker i bildet kan komme fra dårlig strømtilførsel, motor, pumpe, LED-belysning eller kabler som ligger for tett sammen. Slå av og på annet elektrisk utstyr én komponent av gangen for å finne kilden. Oppdatering av programvare kan også være aktuelt før du begynner å endre kabling eller flytte svingeren.

Vanlige feil som er enkle å unngå

Den vanligste feilen er å anta at alle kartplottere og svingere fra samme produsent passer sammen. En annen er å kjøpe NMEA 2000-komponenter i troen på at de overfører full ekkoloddvisning. Begge deler kan føre til en installasjon som delvis virker, men ikke leverer funksjonen du forventet.

Like vanlig er det å prioritere pen kabellegging foran signal og serviceadgang. En kabel som er stram, klemt bak et panel eller vanskelig å komme til, gjør feilsøking unødvendig tungvint. La det være litt slingringsmonn ved enhetene, merk kablene og sørg for at kontakter holdes tørre og avlastet.

Er du usikker på kombinasjonen av kartplotter, ekkoloddmodul, svinger og nettverkskomponenter, er det klokt å avklare dette før montering. XL Marine gir tips til installasjoner og kan hjelpe med å finne komponenter som er laget for å fungere sammen. Den beste turen er gjerne den der du slipper å tenke på elektronikken – fordi dybden vises stabilt akkurat når du trenger den.

Del på sosiale medier